Stabels perioder

I perioden 1940-1943 var Fredrik Stabels tegninger tildels
Storm-P.-påvirket. Tegningene - gjerne forestillende to små
menn - var ofte ledsaget av en absurd dialog. Som sjanger
kan tekst og tegning samlet betegnes som vitsetegning av godt gammeldags "førkrigsmerke". Krigstiden kom til å sette sitt preg
på tekstene, svært mange av tekstene hadde sammenheng med trivielle hverdagsproblemer i krigstiden, rasjonering,
tobakksmangel etc.

Da Dagbladet ble stoppet av tyskerne i 1943 fortsatte Fredrik Stabel sin tegnevirksomhet i vittighetsbladene Tyrihans, Humoristen og Karikaturen. Da Dagbladet kom ut igjen etter frigjøringen av Stabel på plass i spaltene med tegninger og tekst som kunne henspille på etterkrigstidens dilemmaer både av politisk art såvel som hverdagsproblematikk.

Fortsatt var replikken eller dialogen "vitsepreget". Etterhvert begynte Fredrik Stabel å få større illustrasjonsoppgaver i Dagbladet. Han leverte tegninger til artikler av andre petitskribenter bl.a Carl Keilhaug og Hans Geelmeyden.

Men ennå var det et stykke igjen til Norsk Dusteforbund ble utviklet. På idéplan tok det muligvis til å gro fram i samvær med vennene André Bjerke, Carl Keilhaug og tegneren og designeren Knut Yran mot slutten av 40-årene.

Norsk Dusteforbund opptrer i Dagbladets spalter

Navnet "Norsk Dusteforbund" ble synlig på trykk i Dagbladet 24. mai 1950. Men det skulle gå ett år før navnet igjen dukket opp i spaltene. Og ytterligere ett år før forbundet i 1952 fikk sin varige og vanskelig detroniserbare presiden, Darwin P. Erlandsen. "Institusjonen" som ikke så lett lar seg beskrive eller forklare, må ses på bakgrunn av tiden den ble skapt i. I Dagblad-spalten opererer institusjonen eller "bevegelsen" i starten som en sprelsk satirisk avspeiling av tidstypiske hovedstadsfenomen. Det er å anta at de færreste i utkant-Norge hadde kontakt med disse fenomen, enn si forståelse for satiren.

I løpet av 1950-åra skapte Fredrik Sabel bevegelsens persongalleri, både i strek og tekst. Det var da han presterte sine figurers hybeltilværelse i Welhavensgate. I stadig veksling med skildringer av kretsens egne private og personlige anliggender, kommenterte hans persongalleri de kulturelle forhold i Norge, med fokus spesielt rettet mot "Oslo-intelligentsiaen". I løpet av 60-årene utvidet persongalleriet seg og framover i 60- og 70- og 80-årene kom kommentarene til å favne hele den norske kultur- og samfunnsdebatt.

Norsk Dusteforbunds Avskrivningsbyrå

Ved inngangen til 60-åra oppstår en nyskapning innen Norsk Dusteforbund. Den kalles "Norsk Dusteforbunds Avskrivningsbyrå". Også denne underavdeling utvikles over tid, men den skal bestå i Dagbladets spalter helt fram til 1990. Det er en kvinne som står for arbeidet i Avskrivningsbyrået, frøken Lille-Maud Vonlausbråten, men det er presidenten selv, Darwin P. Erlandsen, som har ledelsen og kontrollen også i den nye avdeling.