SONETERAPI/REFLEXOLOGI

Begrepet Soneterapi blir som oftest forbundet med føttene - Fotsoneterapi - som i seg selv er en ganske virkningsfull behandlingsmetode for et bredt spekter
av kroppslige plager, forstyrrelser eller sykdommer. Men det har vist seg at vi har ti forskjellige sonesystemer på kroppen: System 1 (fotsonesystemet), den «kroniske» system 2 fra kneet og nedover (foten blir til hodet), øresonesystemet, håndsonesystemet, systemene på ryggen/skulder, buken/brystbeinet, skallen, ansiktet og tungen/munnhulen. Alle disse systemer har forskjellig energetisk kraft.

En slik utvidet form for soneterapi kalles Reflexologi. Dermed har man som terapeut et betydelig større behandlingsrepertoir, og kan hjelpe kroppen din på en veldig effektiv måte til å helbrede seg selv.

Reflexologi er en terapi som forløser energiblokkader i kroppen og stimulerer til avbalanserte forhold. Man kan behandle forebyggende, og kan avhjelpe akutte og kroniske tilstander.

Med Soneterapi styrkes immunforsvaret og dermed unngås f. eks. høstforkjølelse eller influensa. Stress bryter ned immunforsvaret, og en behandling «lader opp» kroppen så du har mer å gå på i hverdagen. Men også problemer som kink i ryggen, hodepine/migrene, bihule- og andre betennelses- og smertetilstander kan behandles med Reflexologi.

Reaksjoner på soneterapibehandling

Under behandlingen kan pasienter oppleve varmefølelse, svetting, frysing, prikking eller iling oppover beina, hoftene etc. Men selv svimmelhet, kvalme eller aggresjon kan oppstå. Disse reaksjoner kommer i behandlings forløp til å forsvinne, og er reaksjoner på bundet energi som settes fri. Kroppen selv står for helbredelsen. Som terapeut setter man bare toget tilbake på det riktige sporet og får energiene til å løpe fritt igjen.

Soneterapi - historie og utvikling

Soneterapi - også med et videre begrep kalt «Reflexologi» - har i årtusener blitt praktisert av forskjellige kulturer. For flere tusen år siden brukte man urter eller andre vekster mot sykdom eller la dem på sår. Ellers hadde man sort sett bare hendene som kunne legges på pannen til den syke for å trøste eller roe ned, eller for å teste på kroppen for å lete etter smertekilden. På denne måten fant man små smertefulle punkter og soner på kroppsoverflaten hos lidende mennesker, og man fant ut at ved å bearbeide disse bl.a. med fingrene kunne indre organer og andre steder på kroppen påvirkes legende. De samme punktene viste dessuten in virkning hos alle personer med lignende forstyrrelser.

Opptegnelser av slike funn og erkjennelser finnes bl.a. allerede fra perioden til den Gule Keiser, Huan Ti (2698-2598 f.Kr.)i Kina, og fra året 2330 f.Kr. med veggmalerier fra graven til en lege i Sakkara, Egypt. Andre kulturer hadde med sikkerhet muntlige overleveringer av kunnskapene.

Soneterapi er en del av folkemedisinen til noen nordamerikanske indianere, det heter at søramerikanske indianere bruker soneterapi til smertebehandling og at noen samer kan stille blødninger med den.

Soneterapi har i vårt århundre blitt «gjenoppdaget» og systematisert av den amerikanske legen William H. Fitzgerald. Metoden ble så vider utviklet av Eunice D. Ingham, som i 1938 utga boken «Stories The Feet can Tell». Denne boken finnes i bokhandel den dag i dag.