Selve ordet eventyr kommer fra det middelalderlatinske adventura som betyr begivenhet eller (underfull) hendelse. I dag finnes det bare på norsk og dansk, mens på engelsk bruker man ordet folktale/fairy tale.

I Sverige heter det saga. Hvis vi ser på et ekte folkeeventyr så er det en internasjonal prosafortelling av ukjent opprinnelse. Det har et overnaturlig innhold som har blitt overlevert muntlig og skriftlig i ulike former. Dette har skjedd innenfor en folkelig fortellertradisjon som omfattet både barn og voksne.

Vi sier som regel at et eventyr er uten tids- og stedsbestemmelse, bruker skjematiske navn og typer i personskildringen, det inbefatter ikke historiske personer og stiller ikke store krav til troverdighet. Men det hender at vi kommer over historiske hendelser som krig,opprør, pest og reiser inn i fremmede land.

Folkeeventyret har mange motiver som var levende folketro langt inn i vår egen tid. Noen eksempler er hekseri, "kjærringråd", troen på det underjordiske osv. De fleste har også et moralsk budskap som var akseptert av både fortelleren og de som hørte på. Eksempel på det er bl.a Det lønner seg å være god, snill og hjelpsom og Den ekte kjærligheten vil alltid seire.

Typisk for folkeeventyr er bruk av gjentakelser, dette for å innprente noe viktig og øke spenningen. Noen eksempler er Det er tre troll, tre reiser, tre brødre osv, og den tredje tillegges størst vekt. Men det er vanskelig å samle alle folkeeventyr i én stor gruppe. Diktningen er altfor rik og mangfoldig til det. Det finnes derfor hovedgrupper og undergrupper, som f.eks Dyreeventyr, Remseeventyr, Egntlige eventyr.